Petter Anthon Næss

Det blir sagt at Petter Anthon er odelsgutt fra Kjose i Vestfold. Hvordan den historien henger sammen er ikke helt godt å vite. Men at han er født i Tønsberg, og vokste opp i Larvik og i Stavern, det er sikkert. Han begynte tidlig å spille musikk, trombone og piano. Han ble en meget god trombonist, og hans karriere som messingblåser toppet seg blant annet som musikant i Hans Majestet Kongens Garde. Ikke lenge etter at han hadde dimittert, snappet Lattergal han opp. Det var i 1989, og ensemblet hadde bare en oppsetning bak seg. Petter Anthon var bare 22 år, og var allerede blitt en meget god musiker og en kløpper på piano.

Det viste seg at denne gutten hadde en meget god innflytelse på resten av ensemblet, og han satte sitt preg på forestillingene. Det kunne være hans gode arrangementer, musikalske sprell, eller bare det at han levde seg så inn i forestillingene at han rett som det var lo så kraftig at han ramlet av pianokrakken.

Petter Anthon viste seg å være en god musikalsk leder, og han fikk det ansvaret i Lattergal allerede i 1991 i revyen ”Javel”. Siden det har det musikalske ansvaret ligget hos han. Med et enormt ønske om stadig å lære mer og å nå nye horisonter, utviklet han det musikalske uttrykket til Lattergal. ”Feite koringer” og musikalske komiske spillopper, ble gruppas varemerke. Det unike med Petter Anthon er hans evne til å se helhet i teatersammenheng. Det er det mange flinke musikere som ikke kan. Det blir sagt at Rolv Wesenlund en gang har sagt: Hvis musikerne ler av et nummer, stryk det”. Det er et råd Lattergal ikke har fulgt (ok, kanskje noen ganger).

Mange ble etter hvert klar over Petter Anthons kapasitet, og det var bare et tidsspørsmål før Vestfold skulle miste denne talentfulle unge mannen. Det skjedde på midten av 90-tallet – da flyttet han til Oslo. Der skjøt karrieren hans fart, og innen få år hadde han spilt med, komponert og arrangert musikk for de aller fleste. Det ble flere omganger som orkesterleder i diverse tv-program, og ikke minst hans lange samarbeid med Jan Werner og Bettan ble lagt merke til. Men tross masse arbeid med mange forskjellige artister, grupper og teaterlag, proffe som amatører, i inn- og utland, slapp han ikke tak i ensemblet sitt – Lattergal. Bortsett fra farsene som ikke inneholdt musikk, var han med på alt. Guttene hadde også i mange år en mengde oppdrag sammen for næringslivet.

Etter mange år i Oslo, flyttet han med sin familie til Vestfossen, hvor han bygde seg et lite studio og hvor han fortsetter sitt arbeid i musikkens tjeneste. Og samarbeidet med Lattergal, det fortsetter.