Hoys på landet (1998)

Dette året startet en ny epoke i den lattergale historie. En svært så harry epoke. Og det hele startet rundt kjøkkenbordet til produsent Ole Morkken. Tom, Erik og Ole M. diskuterte og saumfarte sine hoder for ideer. Hvor kunne de sette opp sommerrevy i Vestfold? De ville vekk fra de etablerte scenene, de ville skape noe nytt. Ole M. sa: "La oss flytte hele revyen til landet - til Andebu". Brødrene var skeptiske, men Ole Morkkens argumentasjon var overtalende. De tente alle på tanken - arbeidet var i gang. Nå var det mange som trodde de var gale. Papirhuset året før var en ting, men Høyjord,,,, en halvtimes kjøring fra nærmeste by! Men Høyjord ble det, i låven til Ole-Kristian Limas foreldre på Sjue.

Bygda stilte opp med både idrettslag og ungdomslag. Under veiledning av Lattergals faste crew ble det både snekret og malt, "pøbb" og "Harry-museum", Wunderbaum og terninger. En slager ble "Harry-bussen" som fraktet folk fra Tønsberg og opp til Sjue. Det ble revy også, med flotte kritikker i avisene. Rikspressen skrev om fenomenet. TV2 sendte innslag på nyhetene. De hadde greid det på nytt. De hadde reist seg. Det ble en kjempesuksess.

Selvhjulpne Lattergal hadde ikke hatt hjelp på regi siden starten i 1988. Dette året strakk de hånden ut og fikk en kjempefangst - regissør Ivar Tindberg. Oslogutten Ivar, med flere "seksere" på samvittigheten, hadde i flere år vært "fan" av Lattergal og ville svært gjerne jobbe med disse 4 sære gutta. "Jeg skal ikke forandre dere, bare gjøre dere enda bedre", sa han på sin første teaterprøve i Høyjord. Og det gjorde han - absolutt.

Lattergal vartet også dette året opp med en debutant - Dagrun Anholt. Ole-Kr. og Tom hadde sett henne på Andebu-revyen og blinket henne ut. Den unge og ferske sykepleieren ble bedt om å stille opp på audition. Men hun ble ikke plukket ut. Men da den først utvalgte trakk seg, rykket Dagrun en plass opp og ble med for første gang i en profesjonell oppsetning. Gledelig var også gjensynet med Vestfolds egen revydronning Harda Horntvedt og imitatorkunstneren Hasse Thorbjørnsen.

Dette året trakk også gruppen til seg den kreative klesdesigneren Ann-Kristin Hansen fra Sandefjord. Hun tryllet frem de fantastiske kostymer og i samarbeid med Lattergals scenograf Sissel Bøyesen sørget for nok et løft for Lattergals revyer, både dette året og senere.

Lattergal ble denne sommeren for første gang tatt med under Vestfold Festspillparaplyen. Underholdning av noe mer folkelig karakter hadde festspillene endelig godtatt, eller kanskje ikke. Lattergal mener bestemt at ingen fra Vestfold festspillene var å så forestillingen. Og blomstene fra dem på premieren, de ble sendt opp - med blomsterbud.