Hoys (1995)

Det var nå 2 år siden Lattergal hadde spilt i teltet (Sjøbodamfiet) på brygga i Tønsberg. Publikum hadde begynt å mase. "Jeg møtte stadig folk som lurte på om det blei noe til sommeren", forteller Tom. Guttene gledet seg, alt lå til rette for en suksessommer med "stinne brakker". De bestemte seg for å ikke bruke gjesteartister. Kun Tom, Erik og Ole-Kristian på scenen og Petter Anthon som bandleder for en trio. For første gang ble ordet "Hoys" brukt i revytittelen.

Lattergal fikk imidlertid ikke hele sommeren alene. I første del av sommeren ble det satt opp en musikalsk forestilling - "Låt mig fødas naken". Den var  basert på Cornelis Vreeswijk tekster og musikk og ble oppført av Sjøbodteateret med diverse lokale artister. "Ikke noe problem for oss", mente de 4, "vi skal nok greie oss". Men konkurransen fra Vreswijk-forestillingen ble mye større enn hva de hadde forventet. "Showbiz" er ikke forutsigbar, det er en mengde faktorer som spiller inn, kjente og ukjente, som er med på å gjøre en forestilling til suksess. Vreeswijk tok helt av. Folk strømmet på. Doble forestillinger flere dager i uken. Når det var Lattergals tur til å overta teltet hadde Vreeswijk knust guttenes publikumsrekord fra 1991. Markedet var melket. Folk hadde "vært på brygga" den sommeren. Om det var Lattergal, Thesbiteateret, Sjøbodteateret eller andre var ikke publikum så opptatt av.

Dette kunne ha vært skjebnesvangert for de 4 lattergale, hadde det ikke vært for at de den sommeren lagde en kjempeforestilling. Den beste forestilling så langt hevdet mange. Guttene hadde lært noen ting siden revyen på Park i Sandefjord - de var forberedt. Et lite, men godt ensemble trykte til fra start. Gode tekster, selvkomponert musikk, høyt tempo, raske overganger og en glimrende tilstedeværelse gjorde sitt til at tusenvis av publikummere fikk med seg "Hoys". Lattergal var tilbake i sin "lekegrind". Men noen publikumsrekord ble det på langt nær ikke.